Bakgrunn for prosjektet

Russland og Norge kan se tilbake på over 25 års samarbeid om kulturminnevern. Allerede i 1988 innledet daværende Sovjetunionen og Norge et formalisert samarbeid om miljøvern i nordområdene, og i 1995 ble kulturminnevern innlemmet i dette. Gjennom årene har Riksantikvaren deltatt i en rekke prosjekter med russiske samarbeidspartnere, og spesielt med Likhatsjev nasjonale forskningsinstitutt for natur- og kulturminner.

Formålet med prosjektet er å kartlegge, dokumentere, bevare og formidle historien rundt de tyske krigsfangeleirene under annen verdenskrig og tvangsarbeidet de sovjetiske fangene utførte på Nordlandsbanen.

Prosjektet i historisk sammenheng

Fra april 1943 til mai 1945 ledet Organisation Todt (OT) byggingen av Nordlandsbanen (Mo i Rana -Fauske) i samarbeid med Norges statsbaner (NSB). Også Polarbanen (Fauske – Drag) ble påbegynt. Nazistenes mål var å hindre en alliert invasjon fra England gjennom å forsterke mobiliteten og forsyningslinjene i Nord-Norge i kraft av veier og jernbane. Det var derfor viktig å bygge jernbanen fra Mo i Rana til Fauske med endestasjon i Bodø. Målet var også å bygge ut jernbanen fra Fauske og nordøstover for å gi adgang til Sovjetunionen. Selv om det siste målet aldri ble oppnådd, grunnet mangler på menneskelige, tekniske, materielle og tidsmessige ressurser, ble de likevel etablert i alt 55 fangeleirer fra Mo i Rana til Drag i Tysfjord mellom 1943 og 1945. I leirene, som var fordelt på de seks kommunene Rana (14 fangeleirer), Saltdal (17), Fauske (2), Sørfold (16), Hamarøy (5) og Tysfjord (1), befant det seg til sammen 26 000 krigsfanger. Av disse var 1800 polske og jugoslaviske, mens resten var fra Sovjetunionen. Over 2000 fanger døde av det harde tvangsarbeidet, hvorav flesteparten var sovjetiske.

Tematisk og tidsmessig er Prosjektet Nordlandsbanens fokus rettet mot leirene og de sovjetiske fangene som arbeidet med å bygge jernbanen i årene mellom 1943 og 1945, samt konstruksjonene de bygde. Prosjektet vil videre vektlegge hva som skjedde med de falne soldatene, hvor de ble gravlagt og hvordan deres minne er blitt ivaretatt gjennom etterkrigsårene og fram til i dag. Her vil den norske stats gjennomføring av «Operasjon Asfalt» i 1951, under den kalde krigen med tilhørende fiendebilder, være en viktig faktor. Minnesmerkene som ble reist, mange takket være frigitte krigsfanger, ble senere både ødelagt og neglisjert, men også ivaretatt av lokalbefolkningen og norske institusjoner. Minnesmerkene har stått gjennom kald krig, glasnost så vel som minnemarkeringer av den nazistiske okkupasjonen, og er viktige erindringssteder fortsatt i dag.

Geografisk omfatter prosjektet først og fremst leirene som var langs strekningen mellom Mo i Rana og Drag, med vekt på leirene som holdt fangene som arbeidet direkte med jernbaneutbyggingen.

Prosjektet har fire mål:

Mål 1: Styrke og videreføre Russland og Norges faglige samarbeid om de sovjetiske fangene som var med på å bygge Nordlandsbanen og Polarbanen under 2. verdenskrig.

Mål 2: Sikre spor og dokumentasjon etter, og kunnskap om, fangeleirer, gravsteder, minnesmerker og bygd infrastruktur knyttet til de sovjetiske krigsfangene.

Mål 3: Synliggjøre og formidle historien om de sovjetiske krigsfangenes fangenskap og tvangsarbeid basert på kunnskapen oppnådd i mål 2.

Mål 4: Hedre de sovjetiske krigsfangenes minne.

For å nå målene er arbeidet i prosjektet delt inn i flere arbeidspakker.

Arbeidspakke 1: Administrasjon og koordinering

Arbeidspakke 2: Belyse krigsfangenes liv ved hjelp av russiske kilder og arkivsøk.

Gjennom arkivsøk i Russland er det skaffet til veie mye interessant dokumentasjon. Ny kunnskap er stadig å finne i arkivene, både i Norge og i Russland.  Det er ønskelig å finne denne informasjonen og å formidle funnene til publikum. Prosjektet ønsker å samle materiale fra relevante arkiver i Norge og Russland, som Forsvarets arkiver, Organisation Todt- og NSB-arkivene i Norge, samt FSB- og MVD-arkivene i Russland, og publisere funnene i et hefte.

Heftet, som vil bli produsert i samarbeid med russisk partner, skal være på omtrent 50 sider og henvende seg til et allment publikum. Det vil bli oversatt til russisk og engelsk.

Arbeidspakke 3: Arkeologiske undersøkelser.

Det har vært et prioritert mål for prosjektet å utføre arkeologiske undersøkelser ved utvalgte leire. Det er i hovedsak snakk om undersøkelser av typen scanning og jordprøver, ikke nødvendigvis arkeologiske utgravinger. En grundig utgraving er imidlertid gjennomført på Kalvika fangeleir. Arkeologien kan framsette ny kunnskap om livet i leirene, og er en viktig bidragsyter for å få fram det totale bildet om hvordan leirene fungerte.

Arbeidspakke 4: Oversikt over bygd infrastruktur langs Nordlandsbanen

Prosjekt Nordlandsbanen vil produser en oversikt over den bygde infrastrukturen som de sovjetiske fangene etterlot seg i Nordland. Fangene arbeidet på både jernbane, vei, tunneler, kulverter og broer. Dette er infrastruktur som i stor grad er i bruk i dag. Det har hittil vært lite kjent hva de faktisk bidro til, og hva som står etter dem den dag i dag.

Arbeidspakke 5: Hedre fangenes minne ved minnesmerke/minnested.

Ved frigjøringen var det mange av de overlevende fangene som ønsket å reise minnesmerker over sine døde kamerater. Mange av disse ble senere revet, flyttet eller neglisjert. Ved Dunderland fangeleir vil prosjektet gjenreise den opprinnelige minnestøtten som ble reist ved fangeleiren. Det vil også bli satt opp informasjonsskilt.

Ved Bjørnelva fangeleir ble minnesmerket sprengt, og det er besluttet å la det være slik det ligger i dag. Prosjektet ønsker i stedet å etablere et minnested ved denne fangeleiren. Leiren er valgt ut som representant for alle fangeleirene og det er her man ønsker å formidle historien. Et nytt minnesmerke vil bli satt opp, sammen med informasjonsskilt og benker for kontemplasjon.

Arbeidspakke 6: Diverse informasjonstiltak/formidling

Synliggjøring og formidling av historien om de sovjetiske fangenes skjebne og arbeid, inkludert fysiske spor etter fangeleirene, gravstedene og minnesmerkene, er en prioritert aktivitet for prosjektet. Formidlingsarbeidet bygger på kunnskapen oppnådd i arbeidspakkene.

Formidlingen vil ha form som publikasjoner, utstillinger, skilting, seminarer, markeringer ved minnesmerkene, produksjon av minnested med mer.

Organisering

Prosjektet er en del av Det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet, et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet i Norge og Naturressursministeriet i Russland. Finansiert av UD og KLD.

Prosjektleder: Riksantikvaren.

Russisk partner: Likhatsjev nasjonale forskningsinstitutt for natur- og kulturminner.

Øvrige partnere: Universitetet i Arkhangelsk, Museet i Arkhangelsk, Det statlige institutt for kunstvitenskap i Moskva, Narviksenteret, Nordland fylkeskommune, Nordlandsmuseet, Helgeland Museum.

Varighet: 2016 – 2021