Det er i skrivende stund 80 år siden de siste kampene i Narvikfjellene raste for fullt mellom norske og tyske styrker. Natt til 10. juni 1940 forlot de siste frie norske soldatene kampområdene i Narvikfjellene. 62 knallharde kampdøgn var over, og den tyske okkupasjonen av Norge var et faktum.
Fortsatt kan en finne en rekke spor og rester etter disse kamphandlingene ute i terrenget.
Både registrerte og ikke registrerte kultur- og krigsminner i det aktuelle området er omfattet av fredningen og skal ikke fjernes.
Majoriteten av soldatene som kjempet i området er i dag gått bort. Dette gjør at de fysiske krigsminnene blir viktigere for å forstå vår krigshistorie.
I 2018 gjennomførte daværende riksantikvar Jørn Holme en befaring i de siste kampområdene fra 1940. Området ble midlertidig fredet av Riksantikvaren samme høst.
Våren 2019 fikk Narviksenteret i oppdrag fra Nordland Fylkeskommune å utarbeide en dokumentasjonsrapport som skulle danne grunnlaget for Riksantikvarens eventuelle beslutning om endelig fredning. Rapporten skulle redegjøre for kamphandlingene som fant sted i perioden 28. mai til 8. juni 1940 samt foreta en registrering av de fysiske kulturminnene som fortsatt finnes bevart innenfor det gitte området.
I begynnelsen av juni 2019 igangsatte Narviksenteret et større søk i sine egne krigshistoriske arkiver etter relevant kildemateriale. I tillegg innhentet man uunnværlig kunnskap, innsikt og bistand fra lokale informanter og historikere. Her kan en særlig fremheve Knut Werner Hagen, Oddmar Fedreheim, Jan Rognmo, Arvid Karlson, Ulf Eirik Torgersen og Per Englund.
- august igangsatte Narviksenteret et feltarbeid som totalt gikk over 19 døgn og flere dagsturer. Arbeidet ble ledet av arkivar og formidler Kristoffer Østnes med uvurderlig hjelp fra feltassistenten Pernille Østnes og kjentmann Finn W. Johnsen. Feltteamet dokumenterte om lag 700 sikre kultur- og krigsminner i området. Hvert funn er registrert med en enkel beskrivelse og tilhørende fotografier og GPS-posisjoner.
Det kan med sikkerhet fastslås at flertallet av krigsminnene har sitt opphav fra kampene i 1940. Det er også registrert et mindre antall gjenstander og konstruksjoner oppført og benyttet av den norske nøytralitetsvakten i 1905 og i perioden 1914 til 1918.
I fredningsområdet finnes et stort antall enkle skyte-, hvile- og observasjonsstillinger og telt- og leirplasser bygget av stablet stein. Flere av stillingene er etablert i sammenheng med bergknauser, større steiner og jordvoller som danner naturlig stillinger. Det er også registrert en rekke løsfunn som stammer fra kampene i 1940. Samtlige registrerte funn bærer preg av alder og vær og vind. Kun et fåtall av de registrerte stillingene kan ansees som bevist ødelagt av mennesker.
Det nå fredede området utgjør deler av gnr. 87, brn. 1 i Narvik kommune og dekker et område på om lag 27 kvadratkilometer. Terrenget er nokså uberørt siden krigens dager, og består av to til tider strie elver, lange bare flåg, store åpne myrsletter, tre større vann og mange høye fjelltopper. Området er avgrenset av riksgrensen til Sverige i øst, Rundfjellet i sør, krysningen mellom Karnelva og Holmelva i vest, og med Nevertinden og Bøssefjella i nord.
For mer informasjon om Riksantikvarens vedtak om fredning av deler av Narvikfjellene og dokumentasjonsgrunnlaget, se Riksantikvarens nettsider:
https://www.riksantikvaren.no/horing-fredning-av-krigshistorisk-landskap-i-narvikfjellene/