Det norske organisasjonsvesenet har sterke tradisjoner, og i mellomkrigstiden hadde frivillige humanitære foreninger stor tilstrømming av medlemmer. Disse fikk en avgjørende rolle i hjelpearbeidet over hele landet under og etter felttoget på norsk jord i 1940.
Under den tyske okkupasjonen gikk store deler av organisasjonslivet under jorden da foreningene ble forsøkt integrert i Nasjonal Samlings nyordning av det norske samfunnet. De humanitære organisasjonene, som Norges Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening, fortsatte derimot åpent med sin virksomhet basert på prinsipper om selvstendighet og nøytralitet.
Et pågående doktorgradsprosjekt ved Narviksenteret og UiT Norges arktiske universitet undersøker vilkårene til det humanitære arbeidet i Norge under andre verdenskrig, hvilke aktører som var sentrale i spillet om disse ressursene og hvordan denne sektoren av organisasjonslivet kom styrket ut av okkupasjonstiden.