Beisfjord er et tettsted 12 km sørøst for Narvik. Under krigen bodde det under hundre mennesker der. I juni 1942 opprettet SS en fangeleir for 900 jugoslaviske fanger midt i Beisfjord. I tilknytning til fangeleiren var det også en leir for de tyske vaktmannskaper. I oktober 1942 ble fangene flyttet og da overtok Wehrmacht leiren. I samme måned kom sovjetiske krigsfanger og frem til freden i mai 1945 forble det en fangeleir for bare sovjetere. Antallet sovjetiske fanger steg fra 600 i 1943 til over 1500 i slutten av 1944.

Da de sovjetiske krigsfangene kom til leiren i slutten av oktober 1942, kom de til en ferdig fangeleir. Fangene arbeidet på Fagernes og mange ulike steder i Narvik. Arbeidet gikk ut på å bygge forsvarsanlegg og bunkere og mye annet innen transport og forsyningsarbeid. Antallet fanger lå på mellom 600 til 900 frem til oktober 1944. Da kom det mange fanger fra Finland slik at det i mai 1945 var 1583 fanger i leiren. Da var også brakkene overfylt.

Fjodor Ivanovitsj Goma forteller at han kom til fangeleiren i 1943: Vi bodde i brakker med 30-50 mennesker i hver. Vi sov på halmmadrasser og måtte vaske oss i trau. Vi jobbet blant annet med å bygge garasjer på Ankenes. Vi bygde gulv og tak på garasjen, og hadde utsikt til fjorden og veien. Like ved var det flere brakker hvor tyskerne bodde. Vi bar store esker til leiren, et utrolig tungt arbeide. Tyskere slo oss hele tiden med stokker. Maten var suppe fra tyskernes kjøkken. Nordmenn fikk ikke engang snakke med oss, men de brukte enhver anledning til å hjelpe oss med mat og annet når vi jobbet sammen. En annen fange het Israel Levitan og han forteller at de ikke fikk vinterklær, men gikk i sommeruniformene de var tatt til fange. De fikk tresko og måtte arbeide slik i et steinbrudd. Levitan forteller at han tok et annet navn under krigen for å skjule sin jødiske identitet.

Høsten 1944 ble Beisfjord hovedleir for Stalag 330, som omfattet nordlige del av Nordland og Sør-Troms. Stalag betyr Stammannschafts-lager og betyr at leiren er for menige soldater. Administrasjonen for alle fangeleirene i det området vil også ligge i hovedleiren. Hovedleiren vil også ta imot syke fra andre leirer og til dels være en straffeleir. En liten straffeleir ble anlagt bak hovedleiren og hadde rundt 60 fanger i 1944.

På grunn av det store antallet av syke som kom fra leirer fra Sørfold til Sør-Troms, var det mange som døde i Beisfjord-leiren. De ble begravd rett ved siden av leiren i graver med et kors merket med fangenummeret. I 1951 da myndighetene ville flytte alle de døde til en samlegrav på Tjøtta, fant de 305 døde der. En minnestøtte ble satt opp av fangene selv i juni 1945.

Bilde: Juni 1945. Foto av fire tidligere fanger foran den nybygde minnestøtten i Beisfjord. Foto fra T. Furunes.

Kilder:

• Mladjenovic, Ljubo. Beisfjordtragedien. Oslo 1988.
• Dokumenter fra den britiske krigsforbrytelseskommisjon fra Militærarkivet i Beograd, Serbia, oversatt og kopiert av Narviksenteret.
• Nytt fra Sovjet-samveldet 22. januar 1947
• Fotografier fra Narviksenteret og Bjørn Winsnes.

Mer informasjon om fangeleirene kan fås ved å kontakte Michael Stokke, forsker ved Narviksenteret: ms@narviksenteret.no